30. april, til El Colmenar

Spennende med sykler på toget. På regiontoget til Antequera trengte vi å ta av forhjulet og pakke inn syklene. Vi fikk tildelt en stengt kafeavdeling for den reisen, som varte i tjue minutter før togbytte. For lokaltoget videre kunne vi kommet med syklene som de er. Den turen tok to timer.

Vi gikk av toget i Los Angeles og syklet bratt opp gjennom byen Jimena de la Frontera og videre opp på asfaltert vei. Deretter startet den virkelige stigningen med 12 km sammenhengende oppoverbakke på røff grusvei gjennom nasjonalparken. Ingen folk og biler, jo én..

Langs veien var det delvis skog med mye eik. Korkeik hvor deler av barken var fjernet og brukt som råmateriale for å lage vinkorker. Tenk på det neste gang du åpner en vinflaske.

En fin ting med oppoverbakker er at det går ned på den andre siden. Nedover mot El Colmenar gikk det passe bratt sånn at vi ikke slet for mye på bremsene. Vi kunne nyte også den delen uten frykt.

I den lille landsbyen El Colmenar fant vi stedet vi skal bo i utkanten. Et ubetjent, gulmalt murkompleks med nøkkelen i døra. 

Ingen åpen restaurant her, men en bar med begrenset servering. Vi fikk det de hadde igjen på slutten av dagen. 

Stedet hadde også en bitteliten dagligvare - mercado - gjemt inne i nettet av trange gater. Her fikk vi baguetter og nyoppskjært skinke og ost til neste dags lunsj.