3. mai, til El Chorro

Fra Hotel Casa Grande i El Burgo fulgte vi enkle grusveier gjennom endeløse olivenplantasjer. Spania er verdens største produsent av oliven og dyrkingen krever store arealer. 

I løpet av én sesong gir ett tre 1,5-2,2 kg med olivenolje. Tenk på prisen du betaler - hva bonden sitter igjen med - og hvor mange trær som trengs for å få en levelig inntekt... Det er imponerende å se hvor ivrige de er til å stelle med trærne og fjerne ugras.

Høyere opp i fjellet var det sjeldnere å se oliventrær, men mer naturlig skog. Der møtte vi en enorm saueflokk som dekket hele bredden av veien og enda litt til. Vi kjørte sakte mot dem og de løp til alle kanter med øredøvende bjelleklang.

Omtrent halvveis på dagens etappe kom vi til byen Ardales og krysset sporene våre fra fjorårets reise, Spania fra sør til nord. På torget fant vi en uteservering med gode salater. 

Opp fra Ardales gikk det svært bratt på god grusvei. Enkelte partier av veien er støpt med grov betong. Særlig der det er ekstra bratt og svingete, så ikke veigrunnen forsvinner i kraftig regn.

Øverst oppe kunne vi nyte utsikt til de snødekte fjelltoppene i Sierra Nevada lengst mot øst. Her og nå startet nedoverbakkene til El Chorro. Siste tre kilometrene gikk på en smal og bratt sti. Underlaget var delvis fjell, men med partier mye grov steiner og løs grus.

Vel framme i El Chorro fant vi både leiligheten og verten vår. Verdens minste supermarked viste seg å være helt stengt, men togkaféen var oppe. Og hotellet serverte oss middag.